Få ting slår det å komme til et fint crag sammen med klatrevenner på en sommerdag. Hvordan takler man egentlig overgangen fra inne- til uteklatring? Hva trenger man? Hvilke nye utfordringer dukker opp?

Du har kanskje aldri tenkt over det, men det legges et enormt arbeid rundt en mengde sikkerhetsaspekter på et kommersielt klatresenter.

Det er mange protokoller på designet, byggingen, utstyret og vedlikeholdet på en klatrevegg. Du gleder deg sikkert over at det er skrudd nye ruter du har lyst til å bryne deg på, men parallelt foregår det et nitidig arbeid med å sikre at alt utstyret holder godkjent standard og at sikkerheten er høy. Alt dette for at du som kunde og klatrer skal ha en så vellykket og god klatreopplevelse som forventet.

Slik er det dessverre ikke ute. Du kan ikke og bør ikke forvente at noen kommer regelmessig og sjekker at alt er som det skal være. Dette må du for egen og andres sikkerhet sette deg i stand til å vurdere selv.

Klatreførere

Det første du trenger å skaffe deg er en klatrefører for området du ønsker å klatre i. Det finnes en del nettbaserte løsninger og mer tradisjonelle førere i bokform. Felles for de fleste er at de er laget på dugnad av entusiaster eller klatreklubber i små opplag med liten eller ingen økonomisk gevinst.

Vi har en god del forskjellige klatreførere i nettbutikken og støtter således det gode arbeidet som klatreklubbene gjør for klatremiljøet i Norge.

Det første du legger merke til når du står foran klatreruta du ønske å klatre er at det ikke er noen slynger med karabiner i enden til å klippe tauet inn i. Det er bare noen bolter med hengere som er festet oppover i fjellveggen langs ruta.

Boltene er som regel satt av kreatøren av ruta. Plasseringen av dem er stort sett satt etter vedkommendes vurdering, ofte der det har blitt vurdert som mest hensiktsmessig, mer enn at de er nøye avstandsmessig plassert som i et innendørs klatreanlegg.

Boltene i seg selv er festet i hull som blir boret inn i veggen og enten festet med en sprengbolt eller ekspanderende lim. Boltene påvirkes av vær og vind året rundt og vil forfalle over tid.

Det er ingen reguleringer som sier at kreatøren eller førstebestigeren har noe ansvar for plasseringen eller utskiftingen av boltene. Det er et felles ansvar for klatremiljøet som du er en del av.

Kortslynger og skrukarabinere

Følgelig trenger du noe ute som du ikke har hatt behov for inne – nemlig kortslynger.

En kortslynge består av to karabinere med en kort slynge i nylonwebbing i midten. Den ene karabinen er som regel fiksert til slyngen med en gummistrikk. Kortslynger til sportsklatring selges enkeltvis eller i sett.

Det finnes mange forskjellige typer og utførelser. Det er viktigere at de er letthåndterlige enn at vekten er lavest mulig. En litt større karabin er som regel enklere og raskere å klippe tauet inn i.

En slynge som er litt bredere på midten kan også være en fordel hvis du dogger opp ruta og foretrekker å holde på slynga mens du klipper for å spare krefter.

Gummien som fikserer den ene karabineren er til den karabineren som du klipper tauet inn i. Dette forenkler klippet samtidig som den beskytter webbingen i slyngen mot slitasje.

Et sted mellom 10 og 14 kortslynger vil være passe til de fleste klatreruter. Bedre med en for mye enn en for lite når pumpen og tunnelsynet tar deg på slutten av ruta …

I tillegg trenger du 2-3 låsekarabinere til taubremsen, samt å sikre deg på toppen av ruta.

Tau, presenning og taubag

På sportsruter brukes det nesten bare heltau. Dette er klatrespesifikke, dynamiske tau som kort forklart består av to deler, en kjerne og en ytre manteldel.

Den indre kjernen gir tauet en forhåndsdefinert strekkfasthet med forhåndsbestemt forlengelse i tilfelle et førstemannsfall.

Mantelen beskytter kjernen mot slitasje under bruk. Sammen gir den indre kjernen og den ytre mantelen et tau med smidighet, slitestyrke og lav vekt.

Det finnes både tynnere og tykkere tau, men Sportsnett anbefaler et heltau på 9,8–10,5 mm. Det er et godt kompromiss, forholdsvis lett, men samtidig tykt og slitesterkt nok til tøff bruk.

Standardlengden er 60 meter og det dekker de flestes behov på norske sportsklatreruter.

Det er absolutt å anbefale og ha tauet i en dedikert taubag med en presenning slik at tauet ikke skitnes til på bakken, det minsker håndterbarheten og øker slitasjen på tauet ganske drastisk.

I tillegg er det kjekt å kunne stå på presenningen med klatreskoene dine så sålen ikke skitnes til før du begynner å klatre.

Klatresko

Sko har du mest sannsynligvis fra før og er i seg selv et for stort tema til å utdypes i en kort artikkel.

Noen få punkter å tenke på i overgangen fra inne til ute:

Du vil som regel ha på deg skoene lenger i veggen. Det tar mye lengre tid å klatre rutene ute, så hvis skoene dine føles litt små når du klatrer inne, så vil det bli plagsomt for deg etter en stund. I tillegg er fottakene laget av moder jord og de er ofte litt mindre og spissere enn de som er inne på klatresenteret.

Det blir et balansepunkt mellom komfort og ytelse hvor du bør være i stand til å stå en så liten list som 2-3 mm. Hvis det oppleves som smertefullt med de skoene du har bør du kanskje vurdere noen klatresko med litt tykkere og/eller en mer tverrstiv såle.

Klatresele

Den viktigste egenskapen til klatreselen er at den ikke hemmer bevegelsesmønsteret ditt under klatringen, også hvis du har på mer klær når du klatrer ute.

Dernest gode utstyrsløkker til kortslyngene dine slik at de er enkle å klippe ut når du trenger dem. Pass på at utstyrsløkkene dine er på siden av hofta, så kortslyngene ikke er i veien når du klatrer.

Et godt valg kan være å velge en sele med justerbare lårløkker hvis du skal bruke selen ute og inne.

Hjelm

Vi kommer ikke utenom at å bruke en klatrehjelm gir sikrere klatring – punktum.

Tradisjonelt er en klatrehjelm mest tiltenkt for å beskytte mot stein og is som faller fra oven. I sportsklatring er det mer sannsynlig at hjelmen heller vil beskytte mot slag fra siden etter et fall. Sikreren står sårbart til under klatreren hvis man skulle være uheldig å sparke løs stein mens man klatrer og bør også ha hjelm.

Et sikkert Sportsnett-tips er at hvis du er usikker på om du trenger å bruke en hjelm – bruk den!

Kalk, kalkposer og børste

Mens det inne ofte er en del restriksjoner med kalkbruk er regelen ute at du ønsker å få så mye kalk på hendene dine som mulig.

Alt med måte selvsagt, fordi overdreven bruk vil legge igjen mye kalk på takene som gjør dem veldig sleipe over tid. Sørg for å ha plassert kalkposen slik at du kommer godt og raskt til med begge hender.

Posen kan med fordel være fylt med en generøs mengde med løskalk. Hvis du jobber på et prosjekt kan det være kjekt å ha en liten børste i kalkbaggen for å rense essensielle tak før et ledeforsøk.

Taubrems

Taubrems trenger du i høy grad ute også. Det blir en personlig preferanse om du velger en manuell eller assisterende taubrems.

Gjennom omfattende kartlegging av skader på inneanlegg med feilbruk av taubremser som utløsende årsak har Norges klatreforbund nedfelt en visjon; «Innen 2025 skal antall innendørs bakkefall som skyldes feil bruk av taubrems være redusert til null» med den følge at manuelle taubremser mest sannsynlig blir forbudt i alle klatrehaller.

Uansett hvilken type brems du velger må du alltid ha et solid bremsegrep på sikringsenden av klatretauet.

Konsekvensene av et bakkefall er oftest mye mer alvorlig ute fordi du ofte har en høyere fallhøyde og et skumlere underlag å falle på!

Sikkerhet

Det er kjekt å ha forberedt seg litt hvis uhellet skulle være ute og man skader seg på klatrefeltet. Det er sterkt å anbefale å ha med seg en god førstehjelpspakke, isposer og eventuelt smertestillende i sekken.

Til slutt

Da skulle vel alt være klart til å støte hardt på spennende klatreruter fjern og nær? Å nei, vi har jo ikke nevnt alle de fine klatreklærne vi har! For ikke å snakke om solbriller, fingerteip, sikringsbriller, crashpads og seiersgotteri!

Et godt tips til slutt: Vis respekt for de du klatrer og deler craget med, og fremfor alt fjellet - da blir det bra! Vi i Sportsnett ønsker deg eventyrlige klatreopplevelser i sommer!